Åpenhetsloven blir en game-changer

Denne loven medfører at nesten 9000 store- og mellomstore bedrifter skal rapportere og svare på henvendelser. Loven får også ringvirkninger for mange mindre bedrifter. Den trer i kraft 1. juli 2022.

Menneskerettighetsloven for næringslivet
Åpenhetsloven kalles også «menneskerettighetsloven for næringslivet» og blir den fremste i sitt slag i verden som skal sikre virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet, i leverandørkjeden og gjennom forretningsforbindelser.

-Loven vil utgjøre en betydelig positiv forskjell, og arbeidsforholdene for mange millioner arbeidere i norske virksomheters leverandørkjeder, kan bli forbedret. Og med åpenhetsloven vil trolig Norge, slik vi gjorde med UNGP, igjen komme i førersetet internasjonalt som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis, håper Furustøl.
Alle bransjer står overfor risiko knyttet til råvarer, produksjonsprosesser eller landrisiko, og skobransjen er intet unntak. Skinn er en råvare med risiko knyttet til seg, det samme med ull og bomull. Høyt arbeidspress med overtid og dårlige arbeidsforhold er også relevant risiko knyttet til produksjonsprosessen.

-Med åpenhetsloven skal næringslivet få bedre oversikt over den risiko og faktisk negative påvirkning bedriftene kan påføre arbeiderne, og deretter sette inn treffsikre tiltak. Målet er at arbeiderne skal få bedre arbeidsvilkår. Vi har bak oss flere tiår med frivillige etiske retningslinjer og fabrikkrevisjoner som dessverre har vist liten effekt. Derfor blir det nå lovpålagt for store- og mellomstore bedrifter å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap, sier Furustøl.