Meningsløs nedstengning

Mange har med stor undring sett myndighetene stenge ned «varehus» og de fleste butikker på kjøpesentrene. Begrunnelsen for dette er at dette skaper lengre reiser enn om man kjøper de samme varene i en butikk som er lokalisert utenfor kjøpesenter. 

Hvor er dokumentasjonen på dette? 
Det ser ut som beslutninger er tatt uten å ta med seg råd fra de som kan fagfeltet forbrukerinnsikt. Det er forståelig at politikere og byråkrater er slitne nå, men norsk handel har ikke råd til dårlige beslutninger.

Nordmenns adferd
Utgangspunktet er veldig enkelt: Vi kjører til den nærmeste butikken som har det vi trenger. Når vi skal kjøpe mat, klær og for eksempel gaver kjører vi til det nærmeste stedet som har alt vi trenger. Det er gjerne en klynge butikker som er organisert som kjøpesenter eller bysentrum. Jo flere butikker det er, jo tryggere er du på å finne alt du skal kjøpe.
De minste 'handelsområdene' er definert med 'fem butikker med mindre enn 100 meters avstand.
Det største handelsområdet i Norge er Oslo sentrum, med mer enn 1200 butikker. At man er villig til å kjøre lengre for å komme til 1200 butikker enn fem, er nokså selvsagt. 

Vi kan beregne nokså nøyaktig omsetningen og trafikk til ulike handelstilbud. I Norge har vi gjort det siden 2006, i USA og UK har de brukt disse metodene siden 60-tallet. Metoden krever kunnskap og gode data på kjøretider, bosetting/arbeidsplasser/hytter og handelstilbudenes størrelse og plassering.

Grafen under viser sammenhengen mellom kjøretid og markedsandel for et gjennomsnittlig kjøpesenter i Norge.

Forklart i reise-villighet er det da mindre enn fem prosent sannsynlighet for at vi kjører så langt som 20 minutter til et kjøpesenter. Mindre enn én prosent kjører 50 minutter eller lengre.

Prognosesenteret har jobbet med mange kjøpesenter som ønsker å forstå sine kunder best mulig. Et av dem er CC Vest. Kartet under viser hvor 70.000 kunder som kom med bil til dette senteret bor.
CC Vest er Norges syvende største senter av rundt 500. Som man ser er kundene spredt over et område hvor befolkningen har mindre enn ti minutter å kjøre.

I områder med mindre konkurranse og mer spredt bosetting blir reisevilligheten større. Eksempelet under viser kundedata fra Kuben senter på Hønefoss i Ringerike kommune. Dette senteret er vesentlig mindre enn CC Vest, men mange kunder kjører lengre for å komme hit.

Generelt om handel
Nordmenn handler for rundt 100.000 kroner (uten moms) i året. I snitt brukes det 36,000 kroner på dagligvarer. For andre varegrupper handles det for mindre enn 6.000 kroner per gruppe.

Voksne nordmenn er i snitt 3,5 ganger i uka innom en dagligvarebutikk. Andre butikker besøker vi mindre enn 0,25 ganger pr. uke. Rundt 4,1 millioner voksne nordmenn er da 750 millioner ganger i dagligvarebutikker hvert år. Samtidig besøker vi andre butikker rundt 54 millioner ganger.
Dagligvarehandelen skaper altså 14 ganger flere besøk enn all annen handel til sammen. Av Norges ca 4.600 dagligvarebutikker ligger 1.100 i ulike kjøpesenter.  

Så lenge dagligvarebutikkene er åpne reduserer man smitterisikoen som skyldes handel minimalt, uansett hvilke andre virksomheter som stenges.
Så langt vi vet er det ikke påvist smitteutbrudd knyttet til butikker eller kjøpesenter. Alle har lojalt fulgt regler om masker, sprit, avstander osv. Det er grunn til å gi de ansatte stor honnør for ekstra innsats i pandemien.

Det er rart at man ikke lærte noe av nedstengingen av Vinmonopolet i Oslo. Det førte jo ikke til at Oslofolk sluttet å drikke alkohol. De dro til Asker, Bærum, Lillestrøm og Nittedal for å stå i kø der i stedet. Den samme reaksjonen får man naturligvis når for eksempel sports- eller kjøkkenbutikken i et nærmiljø stenger. Da kjører vi til et sted lengre unna som har åpent. Altså motsatt effekt av det man ønsker fra myndighetenes side.

- Vi støtter selvfølgelig alle fornuftige tiltak for å begrense smitte. Men, når tiltakene rammer tusenvis av arbeidsplasser vilkårlig, skyter myndighetene seg selv i foten.
På sikt blir tilliten og respekten samfunnet er helt avhengig av borte.
- Bjørn Helge Nygaard, Prognosesenteret