Virke etterlyser tiltak mot handelslekkasje

Gjenåpning av samfunnet har ført til økt grensehandel og høyere omsetning av klær, sko og kosmetikk. Netthandelen fortsetter å øke. Virke etterlyser tiltak for å begrense grensehandel og gi norske nettbutikker samme vilkår som de utenlandske.

Omsetningen for klær og sko fortsetter å ta seg opp, og kosmetikk opplever også gode tall. Møbelsalg, som har ligget høyt under pandemien, går tilbake. Totalt sett er en verdivekst på 1,4 prosent bra, viser en pressemelding fra Virke.

Netthandelen fortsetter å vokse sterkt, men ikke så mye som under pandemien. Dette kan også tolkes som en konsekvens av at samfunnet åpner opp igjen, men pandemien har likevel flyttet utviklingen på dette området flere år frem i tid.

Vi kjøpte varer for 20 milliarder kroner i utenlandske nettbutikker i fjor. Det er en dobling siden 2014.

Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk i Virke. Foto: Virke

Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk i Virke. Foto: Virke

– Den sterke veksten i handel i utenlandske nettbutikker viser behovet for å gi norske virksomheter like vilkår raskt. I dag får utenlandske nettbutikker tollfritak, mens norske tekstilbutikker betaler opptil 10,7 prosent i toll. Dessuten frykter vi mye moms-unndragelse og manglende overholdelse av miljøkrav og andre produkt-krav ved netthandel utenfor Norge og Europa, sier Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk i Virke.

Må begrense handelslekkasje
Norsk økonomi er på vei tilbake til normalen, sammenlignet med unntaksåret 2020. Etter at grensene åpnet igjen har grensehandelen tatt seg gradvis opp, og trafikkdata peker i retning av at grensehandelen vil komme tilbake på 2019-nivå i fjerde kvartal. Det utgjør nærmere fire milliarder kroner.

– Dette er ikke overraskende, men viser behovet for å gjøre noe med den enorme handelslekkasjen særlig til Sverige. Pandemien har vist at store verdier og mange arbeidsplasser kunne vært flyttet over på norsk side av grensa med lavere grensehandel, men det krever politisk vilje, sier Jarle Hammerstad.

Nå som vi kjøper mer mat og drikke i Sverige, samt tilbringer mindre tid hjemme, er det midlertidige oppsvinget i dagligvarebransjen i ferd med å reverseres.

Lavere utgifter og økt kunnskap
I fjorårets statsbudsjett ble avgiftene på typiske lokkevarer senket med 3,7 milliarder kroner, men i årets budsjett foreslo den avtroppende regjeringen tvert imot å øke avgiften på snus. Virke mener harmoniseringen av avgifter mot svensk nivå må fortsette, og at det må innhentes mer kunnskap om konsekvensene av grensehandel.

– Vi forventer at regjeringen følger med på grensehandelen og kommer med tiltak for å bremse økningen, avslutter Hammerstad.